Praksisfortelling, Historienettverket vgs

[Harald Eriksen]

Praksisfortelling av Harald Eriksen, Elvebakken vgs

Jeg innleder med en synopsis av prosjektbeskrivelsen, skrevet våren 07.

I forlengelsen kommer en redegjørelse (jeg er litt usikker på sjangeren praksisfortelling ennå) for hvordan det gikk, og i forlengelsen av det hvilke refleksjoner jeg gjør meg om prosessen og nettverket, og om forholdet mellom intensjon og resultat.

Intensjoner ved inngangen til prosjektet
Våren 2007: Prosjektbeskrivelse Elvebakken vgs

Mål for prosjektet: for lærerne: Utvikle ferdighetene i PowerPoint, ikke bare som et presentasjonsverktøy, men også utforske mulighetene for multimediale ”opplevelser” for elevene, og dessuten se på konseptet læringssti.

Utvikle Fronter/kommunikasjonsplattformen til å være noe mer enn en informasjonskanal, men utnytte mulighetene som ligger der til en mer helhetlig pedagogisk pakke.

I forlengelsen av dette skal vi også jobbe med å utvikle elevenes digitale ferdigheter – gjennom å bedre ferdighetene deres i presentasjon med digitale hjelpemidler samt bruke læringsplattformens muligheter for blant annet blogging og kommunikasjon på ulike måter. Et mål må være at de føler seg sikre i bruken av Fronter, i større grad enn i dag, og at de bruker Fronter på flere, nyttige, måter.

I tillegg kommer det åpenbart fornuftige i å danne et nettverk, også utenfor egen skole, og å dele opplegg, noe som både er inspirerende og arbeidsbesparende. En motivasjon for å bli med er at oppleggene og den kunnskapen og ferdigheten som tilegnes, skal fungere i klasserommet, praktisk og direkte.


Hvordan det gikk

Prosjektets første fase
Kurs og samlinger
I løpet av det første året brukte vi samlingene til å oppdatere oss på programvare, på å bli kjent og å planlegge hva vi skulle fokusere på og hva som skulle gjøres fra gang til gang. Det var også flere interessante samlinger med fokus på for eksempel god kildebruk i møte med Internett og innføring i mappevurdering. Undertegnede hadde også delansvar for et kurs i grunnleggende PowerPoint og det eksemplifiserer noe av det jeg har oppfattet som hovedideen bak lærende nettverk, nemlig at vi bruker og utvikler egne ressurser og støtter oss på hverandre.

Skolebesøk
I perioden fikk vi også på plass en serie med skolebesøk: På høsten 07 besøkte vi Sandaker vgs og overvar en historietime med bruk av PP, som ble etterfulgt av en samtale om pedagogisk opplegg og om historieformidling med PP – utfordringer, muligheter og begrensninger. På våren ble Elvebakken besøkt der de besøkende overvar et opplegg i en 3påd-klasse i nyere historie (reform 94) der elevene skulle finne plakater på Internett som kunne si noe om hvilket verdigrunnlag som lå til grunn for at Norge har stemt nei til EU-medlemskap to ganger. Elevene fant fram bilder og lagde en liten PP med noen få stikkord, som grunnlag for framføring. Elvebakkens teknologiske standard er høy, og elevene viste fram bildene sine på et Smartboard, men uten å fullt ut utnytte mulighetene som ligger i mediet. Det gjaldt også lærerens presentasjon og innledning til emnet. (PPene kunne like gjerne vært vist på et lerret). Høsten 08 besøkte vi Berg og fikk en innføring i arbeidsmåter i historie i en IB-klasse.

PowerPoint-base, nettverk
Etter hvert som prosjektet har gått over tid, har vi også fått bygd opp en mindre base med opplegg som er presentert til hver samling (Berg vgs la inn et godt og grundig opplegg om bildebruk i forbindelse med nettverkets julebord på Elvebakken, november 08). For å holde ambisjonsnivået på et edruelig plan, har vi valgt å ha delingsbasen i Fronter og til intern bruk. Vi følte at det å legge ut opplegg og PPer i for eksempel en blogg, i full offentlighet, ville gjøre terskelen for å legge ut høyere, og det ville bli vanskelig å ikke legge ned mer arbeid for at presentasjoner og opplegg skulle tåle dagens lys. Dermed ville det antakeligvis blitt langt færre opplegg å legge ut.

Er intensjonene oppfylt?
Nettverksdannelse, en prosess
Noe av det som har hendt, er at en prosess er satt i gang og utvikling er resultatet (ikke at målene vi satte oss våren 07 er oppfylt og at prosjektet nå er ferdig og nedlagt). Det viktigste utover dette, er nok at nettverket er etablert og at vi har levert ”varene” inn i delebasen.

Utvikling av PP, Fronter
Bruken av PP er bedret. Lærerens presentasjoner har fått økt kvalitet, og bruken av bilder, lenker, lydfiler og videoklipp har økt. Dette handler både om bedret teknisk kunnskap i forlengelsen av kursene og økt bevissthet hos meg som bruker, på det pedagogiske feltet. Det er også laget flere elevopplegg der de skal bruke PP til egne presentasjoner (for eksempel i Historie og filosofi1 med oppgaven: Lag en presentasjon av islam/det bysantinske riket basert på bilder). Det er likevel vanskelig å måle framgangen hos elevene, mest fordi jeg ikke har hatt de samme elevene fra det ene året til det neste, og fordi jeg ikke har foretatt noen måling, verken systematisk eller uformell. Det er likevel skjedd en endring hos meg i intensjon og teknisk kompetanse, som jeg regner med at på sikt vil medvirke til å spisse bruken av IKT og gjøre den mer hensiktsmessig og kvalitetsmessig bedre.

Bruken av Fronter er i noen grad bedret, blant annet ved mer aktiv bruk av forum-funksjonen med chatting med elever om blant annet problemstillinger og oppgaveformuleringer (som alle i klassen kan se og lære av). Ellers er Fronter det kommunikasjonsverktøyet vi har framfor noe annet (skolen har brukte det siden 2003) og bruken har ikke endret seg vesentlig for min del, alt i alt. Dette leder dermed i noen grad over i neste punkt.

Hva gikk ikke etter planen?
Undervisningen har ikke blitt så mye bedre i forhold til å lære opp elevene i kildebruk og Internett-bevissthet. Jeg har heller ikke kommet så mye lenger i å lære opp elevene i bedre presisjon i søkeprosessen på nett. Dette har jeg stadig en intensjon om, men framdriften er altså liten. Hva er årsaken til at en så åpenbart viktig brikke blir nedprioritert i undervisningen? En årsak kan være studietidsmodellen, der et femtimersfag som Historie og filosofi 1 har 3 timer kjernetid med lærerstyrt undervisning og 2 timer studietid der elevene kan jobbe med hva de vil, så lenge de jobber med fag. Dette har vært og er et sentralt ledd i den pedagogiske modellen på Elvebakken og står ikke i seg selv i veien for bedre Internettopplæring. Det skulle det heller ikke gjøre når situasjonen er den at alle elever har sin egen bærbare PC. Høsten 07 drev jeg undervisning i Historie 1 i 6-7 uker uten lærebøker (men med støtte i forlagets sider for lærebøkene (Portal)) uten at det var noe problem. Grunnen til at denne opplæringen likevel blir nedprioritert, er nok at studietidssystemet kan gjøre (gjør) tiden med lærer i klasserommet (kjernetiden) mer presset, på den måten at en som lærer føler at en må gjennomgå stoff og sørge for arbeid som sikrer framdrift i faget. De fleste fag har en lang rekke kompetansemål som en synes det er viktig å dekke. Opplæring i nettsøk og kildekritikk kommer ofte inn i basisferdighetspotten, som det er lettere å nedprioritere. En annen årsak er opplevelsen av lite hell med tidligere opplegg i nettbevissthet. Det er minst 6 år siden jeg første gang lagde et opplegg som skulle øke elevenes søkeferdigheter, men som ikke hadde noen målbar effekt. Kanskje var opplegget for teoretisk, eller det var med det som med nynorske substantiver; det er ikke så vanskelig å bøye dem rett når du putter dem inn i et skjema, men når du setter i gang med praktisk skriving, eller praktisk søking, der du må forholde deg til mye på en gang, glipper det med både søkebevisshet og korrekt bøyningsform. Det er dessuten rett og slett vanskelig å se hva som er tvilsomt og hva som er bra, mange ganger, etter som det meste av det som legges ut, av fagstoff, presenteres som seriøst og saklig.

Ellers er jo gode fagkunnskaper en forutsetning for presise søk, og når elevene ikke har lest leksene, er det ikke alltid lett for dem å vite hva de skal søke etter for å få meningsfulle treff. Men også her er det rom for metodisk forbedring. Et eksempel er når en elev (i mitt klasserom) prøver å finne ut hva som menes med virtuell virkelighet, og ikke kommer på å søke på ordet virtuell i seg selv. I stedet søker hun på en rekke kombinasjonsvarianter som ikke gir det treffet hun trenger.

Uansett vanskeligheter og bortforklaringer: Med inspirasjon fra Alf Sjuls Hansens kurs får jeg sette i gang igjen, i samarbeid med kollegaer, og lage et nytt opplegg.

Intensjonen om å sette seg inn i photostory (som brukes av andre lærere på skolen) og læringssti har jeg ikke fått fulgt opp. Ny programvare skal læres, og pedagogikken nytenkes. Dette har det ikke blitt plass til så langt. Forklaringen er dermed kapasitet og motivasjon, rett og slett.

Noen spørsmål, og veien videre

Det er en del spørsmål jeg sitter igjen med og som jeg ser fram til mer forskning på, og som jeg gjerne skulle funnet ut mer om selv også, som har kommet opp i forlengelsen av deltakelsen i lærende nettverk og kontakten med universitetet.

IKT er en naturlig del av hverdagen og et basisverktøy for de fleste i skolen. En dag uten nett er en dag uten mening for elevene. At elevene både bruker IKT og lærer med IKT er en selvfølge. Men hvordan påvirkes læringen av teknologien? En hører stadig utsagn på personalrommene som slår fast at elevene kan mye mindre i dag enn tidligere, at de skriver mye dårligere, rettskrivingen er en katastrofe, dannelsesnivået faller, de kan ikke noe geografi, de tror de kan engelsk, men det er bare pølsebodengelsk, osv osv (i sokratisk ånd, ungdommen er mye verre i dag enn før). Hvordan IKT faktisk påvirker læringen og på hvilke måter, oppleves det som viktig å få mer kunnskap om. Er det for eksempel riktig at elevene kan gjøre mange ting på en gang og likevel lære effektivt? (høre musikk, chatte, lese, skrive …). Har elevene andre ferdigheter enn det som ble vektlagt i tidligere reformer (og som lærerstanden i dag er et produkt av)? Gjør de nye eksamensformene, med alle hjelpemidler tillatt, at svake elever bruker dette som en sovepute, de slipper å lære navnet på Ibsens skuespill eller hovedinnholdet i realismen, for de kan jo bare slå opp, og de blir sittende på eksamen og bla og lese uten mulighet til å oppnå gode resultater fordi de mangler knagger til å henge fagstoffet på? (Hadde de gjort det bedre uten hjelpemidler etter gamlemåten? Det er vel også tvilsomt.) Hvilken kunnskap sitter elevene med og hvilke ferdigheter? (Det siste er selvsagt det mest viktige, ferdighetene besittes, kunnskapen glemmes).

Det er mulig å komme opp med mer, og jeg skulle gjerne viet dette større plass, og lest mer.

Baseskolene og hvordan de påvirker læringen er ett annet moment jeg gjerne skulle visst mer om. De bygges i høy takt, men mer forskning som sier noe om hvordan de fungerer, og hvordan de fungerer best, er også viktig, og jeg som jobber på en baseskole, og har gjort det i snart 6 år, ser fram til forskningen på dette feltet kommer. (Dette hører kanskje ikke hit, men jeg skriver det likevel.)
Ellers er det bare å takke nettverket for følget så langt, pleie historiegruppas samarbeid, håpe på flere turer til BETT og fred i verden.

Mvh
Harald